Orkla Laft

Fagarbeid og kunst - hånd i hånd

Fra produksjonsområdet på Kårmo, like sør for Fannrem sentrum, viderefører Orkla Laft gammel norsk byggetradisjon. Her produseres hytter og hus etter gammel håndlafteteknikk av grov og seinvokst furu, både i hellaft og stavlaft. Maskinlaft er et ukjent begrep, for her er laftebila fullstendig enerådende.

Godt råstoff og solid arbeidskraft er nøkkelen til godt fagarbeid. Her har daglig leder Stein Grøtjord knytt sammen bedriftens viktigste ressurser i novhjørnet. F.v. Tor Gjeten, Benny Arntsen, Bård Eivind Bakk og Kåre Åmot.

Helt siden vikingene tok med seg lafteteknikken hjem fra Gardarriket for mer enn tusen år siden, har lafta tømmerbygninger vært en viktig del av norsk byggeskikk. Lafteknuten og teknikken har forandret seg svært lite, selv om elektriske sager og høvler er tatt i bruk. I mange laftebedrifter har maskinene overtatt produksjonen av lafteknuter, men på Orkla Laft er det den tradisjonsrike laftebila som er lafterens hjelpemiddel når knutene skal hogges og tilpasses.
–Her vil vi ikke høre om maskinlaft, for oss er det et ikke-tema, forteller daglig leder Stein Grøtjord.

Laftebedriften leverer hytter og hus både som hellaft og som stavlaft. For å ha et komplett tilbud, leveres også hytter i vanlig bindingsverk. Alt med en utstrakt individuell tilpasning til den enkelte kundens behov og ønsker. Hyttene leveres i tre ulike leveringsalternativer: Tømmerkasse/råbygg, komplett byggesett, ferdig eller delvis montert.

Grøtjord er rask til å framheve at håndlafting ikke bare er et håndverk, men også kunst på samme tid.
-Det er et av de virkelige håndtverkene vi har igjen, forteller han, for her starter vi med rundtømmeret og kjører hele prosessen i egen regi fram til ferdig hytte eller hus. Da firmaet startet produksjonen av hytter og hus i 1990, var alt basert på innkjøp av laftetømmer. Men tømmeret som var på markedet var av varierende kvalitet, og til tider kunne det også være problemer å skaffe laftetømmer til produksjonen. - Det aller største problemet var at virket ikke var tørt nok, forteller Grøtjord.

Dette var årsaken til at Orkla Laft valgte å starte med egen sagbruksvirksomhet, og i dag blir alt laftetømmeret saget og naturtørket på bedriftens eget sagbruk.
–Dette har vært svært vellykket, forteller Grøtjord. Råstoffet som benyttes er grov og seinvokst furu fra Trøndelag og Nordmøre. Etter at tømmeret er saget blir det strølagt og lagt for lagring i 2-3 år. Dette gir mindre setninger og vridninger enn ved kunstig tørking, noe som både gir mindre sig på tømmerkassa og mindre krymp i novene. Krymping fører til at det oppstår trekk og hvis fuktighet trekker inn i novene kommer også råteskadene.

Foruten saging av tømmer til egen produksjon, leverer bedriften alt innen trelast, grove dimensjoner, vindskier og villmarkspanel. Ved ledig kapasitet på sagbruket sages også en del leieskur.

Det finnes i dag ingen utdanning i laftefaget, og all opplæring skjer derfor fortløpende i bedriften. Tre års opplæring, teknikk, materialkunnskap og ikke minst godt håndlag er det som skal til for å bli en god lafter. Grøtjord er sterkt opptatt av å ha sysselsetting for arbeidsstokken for å kunne ta vare på bedriftens viktigste ressurs. Som et viktig ledd i dette starter Orkla Laft i løpet av våren utbyggingen av Svorksjølia tomteområde på Hemnkjølen – et område hvor det skal bygges et femtitalls hytter.

Laftebila råder grunnen fullstendig når knutene skal hogges og tilpasses. Her legger Benny Arntsen siste hånd på en kinning.

Modellen Vangsgård er en majestetisk hytte produsert av Orkla Laft i hellaft. Tømmerhus som dette puster naturlig og gir en jevn temperatur og et godt inneklima.

Reportasje: Magnar.Haukdal@kommunenvar.no