Veolia Miljø Metall

Stoppested for hver femte bil

Veolia Miljø Metall er landets nordligste anlegg som kverner og resirkulerer stål og metaller. Gjennom et landsdekkende nettverk samles råstoffet inn via gjenbrukstorgene. I tillegg har bedriften eget vrakbilmottak, samtidig som den tar i mot biler fra andre bilopphuggerier. Stål og metaller som gjenvinnes går til Mo i Rana eller eksporteres til Østen og Europa. Bedriften driver en betydelig eksport og er en stor aktør på Orkanger Havn.

Orkangeranlegget er det nordligste anlegget av denne type som kverner og resirkulerer stål og metall, og har en konsesjon på 75.000 tonn.  

Veolia Miljø Metall kan i sommer feire sitt 10-årsjubileum. Oppbyggingen av bedriften startet i 1999, og forsommeren 2000 sto både maskiner og ansatte klare til å ta i mot stål og metaller for kverning og gjenvinning. Bedriften ble etablert under navnet Orkanger Miljøindustri, og i løpet av årene har bedriften hatt ulike navn og eiere. Veolianavnet så dagens lys midt på 2000-tallet, da det franske storkonsernet Veolia overtok virksomheten.

Plasseringen på Grønøra var ingen tilfeldighet når en hører hvilken aktivitet som er knyttet til inn- og utfrakting av stål og metaller. Daglig leder Frode Lillesand forteller at Veolia er en stor aktør på Orkanger Havn, og at anslagsvis 50 båtanløp inn og ut over havna er knyttet til gjenvinningsanlegget. Nedslagsfeltet for råstoff-fangst sørover regnes langs kysten helt ned til Stavanger. Fra nord hentes råstoffet så langt nord som opp til Alta.

Totalt finnes det åtte slike anlegg i landet, og Veolia Orkanger er det nordligste anlegget. Det er bare anlegget i Fredrikstad som i størrelse kan måle seg med Veolia på Grønøra. Veolia er landets største aktør på skrap, og innsamlingen skjer gjennom et landsdekkende apparat. Innsamlingsapparatet består av 50 Veoliaanlegg, eller søsterbedrifter, som er spesialister på avfall. Det foregår også en del handel utenfor dette systemet, og Frode forteller at skrap går både ut og inn av Trøndelag. Det som kjøpes i Trøndelag blir transportert sørover.

Veolia har eget vrakbilmottak, men til forskjell fra mange andre bilopphuggere har bedriften ikke delesalg.

 – Vi har hverken plass eller fasiliteter til slik virksomhet, forteller Frode. Anlegget vraker alle slags kjøretøy, personbiler, lastebiler og busser. Foruten å motta biler gjennom eget vrakbilmottak, mottar anlegget demonterte biler fra bilopphuggerne landet rundt. På Orkanger hogges ikke mindre enn 20.000 biler i året, noe som representerer 1/5 av alle vrakbiler i landet. Vrakbillevering fra bileier er den eneste leveransen fra privatkunder inn til gjenvinningsanlegget.

Fra landbruket leveres en god del landbruksredskaper direkte til anlegget, mens stål og metaller fra husholdningene kommer via gjenbrukstorgene. Avfallsselskapene er derfor den største kundegruppen. Produktene fra gjenvinninga har kjøpere over store deler av verden. Jernet omsmeltes og går i all hovedsak til Mo i Rana, men eksport av jern har også forekommet sporadisk.

Metallene går for en stor del til Østen og Europa. Kina og India er de største på Østen, mens Tyskland har vært størst på Europa. - Veolia er derfor en betydelig eksportbedrift som driver handel i et marked hvor det er store svingninger i markedsprisene, avslutter Frode.

Hver femte bil ender opp hos Veolia for gjenvinning.

Vrakbilene kommer enten pressa eller upressa, avhengig av om de er miljøsanert eller ikke.
 

Reportasje: Magnar.Haukdal@kommunenvar.no