Vigdal Begravelsesbyrå

I familiens fotspor

Vigdal Begravelsesbyrå AS ble etablert av Konrad og Emma Vigdal i 1922, og er en av Melhus eldste bedrifter. I dag er det tredje generasjon, Ola og Ragnar som eier og driver byrået. Under oppveksten fikk brødrene sitt fremtidige yrke nærmest inn med morsmelka. Og selv om de har en både spesiell og svært krevende jobb, kunne ingen av dem tenke seg å bryte med familietradisjonene.

Brødrene Ola (t.v) og Ragnar Vigdal tok over familiebedriften på slutten av åttitallet. 

De jobber i en bransje som i liten grad påvirkes av trender og forandringer. Likevel er drifta i dag noe annerledes enn den gang besteforeldrene startet byrået hjemme på La`moen. Før i tida var det vanlig å ta seg av alle praktiske oppgaver, fra å snekre kister i eget verksted til å lage mat til hele gravfølget. Det var visstnok ikke få kjeler med sodd og sviskegrøt som ble båret ut fra farmor Emma sitt kjøkken.

Neste generasjon, foreldrene Ingebrigt og Oddveig tok over drifta fra 1959, og da sønnene kom til verden på sekstitallet, fikk de i ung alder mye kunnskap om byråets mange oppgaver og plikter. Guttene måtte finne seg i at planlagte familieutflukter ble avlyst i siste liten, og at folk måtte ha hjelp av mor og far til alle døgnets tider. Fra tolvårsalderen fikk de være med i bilen når foreldrene fraktet bårene til kirka. På denne måten fikk de tidlig lære seg å møte mennesker på sitt mest sårbare, i fortvilelsen og sorgen over å miste noen av sine kjære.

I dag er de opptatt av at de pårørende selv skal kunne bestemme mest mulig av det som skal skje under gravferden.

- Å ta farvel for siste gang, er en vanskelig opplevelse for alle. Derfor synes vi det er viktig at de som ønsker det, får mulighet til å sette sitt eget personlige preg på seremonien i kirken, og minnestunden etterpå, sier Ola.

 – Vår oppgave er ikke å bestemme, men å veilede de pårørende slik at det de får ta et farvel slik de selv ønsker.

Ola og Ragnars arbeidsdag er uforutsigbar, de vet aldri hva som møter dem, enten de blir tilkalt til private hjem eller til ulykkessted. De legger ikke skjul på at enkelte oppdrag skaper inntrykk som også de må bearbeide i ettertid. Det er selvfølgelig ekstra ille når barn mister livet, sier Ragnar.

 – Jeg tenker ofte på de fortvilte menneskene jeg møter, og undres på hvordan det går med dem.
Når inntrykkene blir for sterke blir de ofte hverandres terapeuter.
 - Det er noen ganger helt nødvendig at vi kan dele noen tanker når kvelden kommer.

Etter at de for noen år siden overtok Orkdal Begravelsesbyrå, har de ansvaret for rundt tre hundre gravferder i året. Det sier seg selv at dette er aktører som har mer erfaring i å være medmennesker i vanskelige situasjoner, enn de fleste av oss.

Ingrid Syrstad har vært arbeidskollega siden Orkdal begravelsesbyrå ble kjøpt opp i 2004.

Reportasje: Inger.Steigendal.Aas@kommunenvar.no