Midtre Gauldal kommune - Kulturlandskap

Bevaringsverdige setervoller

Jordbrukslandskap er skapt av menneskers samspill med naturen. Steingjerder og bygninger er møysommelig bygget. Slåttenger, lyngheier og beitemarker har blitt til gjennom flere tusen års bruk. For å bevare disse unike verdiene er det nødvendig med skjøtsel og vedlikehold. Det har man lyktes med i Budalen.

På en benk i solveggen på Hiåvollan inne i Endalen, finner vi Aril Røttum. Han leder arbeidet med Utvalgte kulturlandskap i Budalen.

Vanligvis deler Aril Røttum kontor med en diger canadisk svartbjørn nede på Rådhuset, men så snart sjansen byr seg finner han veien ut i frisk luft. Denne onsdags formiddagen tidlig i september skinner sola over Budalen. Sauene klatrer mot de høyeste toppene for å få med seg siste rest av frihet og frodige beiteområder. Veien smalner etter hvert som vi tråkler oss innover i Endalen, og på Oddvollan går fortsatt kyrne og gresser.

– Sissel Enodd og Martin Solberg driver med melkeseterdrift her. I sesongen selger de rømme og skjørost både fra setra og i butikk, forteller Aril.

Vi tråkler oss videre oppover dalen.  Landskapet åpner seg foran oss og Hiåfossen blinker i høstsola. Vi parkerer og rusler over en bro. På motsatt side er det ryddet skog, og luftig mellom bjørkene. Setervollen vi kommer til bærer preg av godt vedlikehold.

– Hiåvollen drives av Ingebrigt Enlid jr. Hans mor Bente har drevet melkesetring her i årevis. De siste 5-6 årene har hun også vært med i prosjektet "Til seters", som innebærer at hun tar i mot unger som vil tilbringe deler av sommerferien sin til fjells, forteller Aril.

Den kulturhistoriske arven er tatt vare på i de nye bygningene på seterevollen, og stien opp til Hiåsjøen går rett over vollen. Dyrene er borte nå, men eimen etter kyr og melk henger fortsatt i lufta.

Grunnen til at akkurat setervollene i Budalen ble valgt ut, ligger i at det her er stor variasjon i naturtyper og kulturmarker. Her finnes det også steinalderboplasser, fangstanlegg og jernvinneanlegg fra de første århundrene e.Kr. Seterdrift har det vært kontinuerlig siden 1600-tallet, og så mange som 540 bygninger finnes i området.

– Det er satt av åtte millioner kroner som skal fordeles på de 20 områdene landet over, og her skal pengene brukes til å vedlikeholde bygningsmasse, seterbruk og beiting. Interesse og engasjement for å ta vare på sine eiendommer blir dermed belønnet, sier Aril.

På Oddvollan går fortsatt kyrne og gresser først på september. Her er det produksjon av skjørost og rømme i sommerhalvåret.

Eierne av Hiåvollan ivrer etter å bevare setervollen så autentisk som mulig. Her har man ryddet skogen og åpnet opp landskapet. Nye bygninger har blitt bygd etter gamle prinsipper, og gamle bygninger får nytt vedlikehold.

Ved Blåora ligger det et gammelt slåtteområde på 500 mål. Gresset herfra var så verdifullt at man finskar rundt bjørkeleggene for at intet skulle gå til spille. Det er ni høyløer inne i slåtteområdet, og alle er restaurert. Denne slåttebua blir flittig brukt av slåttekarene som har slåtterett i området, og andre.


Reportasje: Pia.Bjoersvik@kommunenvar.no