Smørholmen Taremottak

Høster av viktig ressurs

Smørholmen Taremottak FMC BIOPOLYMER AS 6494 Vevang   Tlf: 71 29 82 15   Faks: 71 29 82 62 Mob: 99 47 63 79

Taremottaket på Smørholmen har vært i drift i over 30 år, og er en viktig avtaker av taren som blir hentet opp utenfor kysten vår. Her losser fire taretrålere lastene sine, og de siste 22 årene har de blitt møtt av Konrad Lyngstad som nå driver mottaksanlegget alene. Her kuttes og mellomlagres taren før den hentes av fraktebåten en gang i uken og fraktes til fabrikken i Haugesund. Av taren blir det alginat og alginsyre, som foredles til en viktig ingrediens i alt fra kosmetikk til medisin og matvarer.

Konrad Lyngstad (t.v) og taremottaket på Smørholmen er helt avgjørende for de to karene om bord på Rangøy Junior. Fra venstre Knut Sandø og Kåre Rangøy.

Ved siden av på Smørholmen er det slike taremottak i Harøy og i Sogn og Fjordane, og et lite et ved fabrikken i Haugesund. Unntaksvis kan taretrålerne også levere direkte til fraktebåten ”Sulevær”, som har en tarekutter om bord.
Taretrålerne som leverer på Smørholmen er Rangøy jr med Kåre Rangøy og Knut Sandø ombord, Tare Viking med Inge Sandvik og Jørn Sandøy, Biotrål fra Frøya og FMC sin båt Tarefjord med Oddmund Hestvik og Kjell Ludvigsen.
Ved kaien blir båtene losset med grabb og taren sendt gjennom kutteren, for så å gå på transportbånd inn i lagerlokalet. Det krever påpasselighet og rutine å hindre at stein som følger med går inn i knuseren. Normal dagslast pr båt er på ca 125 tonn og altså samlet rundt 500 tonn pr dag. I  løpet av året leveres det rundt 50.000 tonn fra Smørholmen. Det er stort sett bare kveldslevering, og det betyr at Konrad Lyngstad har arbeidstiden fra kl 16-17 om kvelden til over midnatt. Ikke akkurat noen ideell arbeidstid innrømmer han, men det kompenseres litt med at de vanligvis holder fredagskvelden og helgene fri.
For taretrålerne er mottaket helt avgjørende for å unngå at turene blir for lange.
Kyststrekingen deler de mellom seg i felt med rundt 45 soner i ca en mils bredde. Når de er ferdige med et felt, stenges det til det femte året når taren er vokst til igjen. Slik blir det en skånsom høsting av en viktig ressurs. Tidligere skar man taren, men nå rives taren opp med rota, og det gjør at tareskogen vokser raskere opp igjen. Og det er null bifangst, understrekes det av tarekarene vi treffer - som har måttet leve med argusøyne på seg opp gjennom årene. 

At stortaren er en viktig ressurs er det i alle fall liten tvil om.  I matvarer brukes det til bakekremer, fruktfyllinger og i ost og meieriprodukter. Det brukes også til så forskjellige ting som sveiseelektroder og papirbestrykning. Dessuten i legemiddel og mot sår, sure oppstøt og betennelser.
Mange husker fremdeles firmaet Protan som grunneierne ofte uventet fikk en postanvisning fra i den tiden de skar tang langs kysten.  Firmaet eksisterte i 60 år før det ble overtatt av Hydro og skiftet navn til Pronova Biopolymer. I 1999 ble de oppkjøpt av amerikanske FMC Corporation og er nå en del av dette storkonsernet, som er et ledende kjemisk firma, med 6000 ansatte og en omsetning på rundt 12 milliarder. I Norge er det rundt 200 ansatt og hovedkontoret her ligger fremdeles i Drammen, der de har en forskningsavdeling og en standardiseringsfabrikk, mens hovedfabrikken altså ligger i Haugesund.
 

Lossingen foregår med grabb, og det kreves presisjon å unngå at
stein ødelegger kutteren, spesielt når lossingen som her foregår i kveldsmørket.

Anlegget på Smørholmen er viktig for de som driver med taretråling langs kysten vår.