Jostein Aas

Satser stort på skog

Helt siden guttedagene har Jostein Aas trivdes med arbeid i marka. Interessen har ikke avtatt, snarere tvert imot. Jostein valgte å gjøre skogen til levebrød, og administrerer i dag et entreprenørfirma som er blant de største i sitt slag i Midt-Norge.

Skogsentreprenør Jostein Aas (t.h.) har i dag sju fast ansatte. Her er tre av dem samlet i forbindelse med et oppdrag i Brattsetmarka. Fra venstre Einar Sigstad, Ola Lund og Torbjørn Gunnes. 

Jostein Aas var ikke mer enn tolv år gammel da han fikk sin første jobb som manuell hogger for skogeierlaget. Arbeidet ga mersmak, men det var gårdbruker han skulle bli. Gårdsskogen ble vedlikeholdt med traktor og vinsj, frem til den første hogstmaskina kom på plass i 1991. Denne investeringen åpnet for leiekjøring i ledige stunder, og herfra ballet det raskt på seg.

I dag har Jostein sju faste ansatte, og like mange innleide i de travleste periodene. Maskinparken rommer fire hogstmaskiner og sju lastebærere. Mye av jobben er datastyrt, men det krever likevel sin mann å styre doningene. Det ser alt annet enn enkelt ut å manøvrere de massive kjøretøyene, men Jostein bedyrer at førerne har full kontroll.

- De ansatte innehar bred faglig kompetanse, og de fleste har fagbrev som skogsmaskinførere. Dette er karer som vet hva de gjør, forteller han.

Firmaet har et geografisk stort arbeidsområde, som foruten Rennebu også strekker seg over Meldal og Oppdal. Og det er ikke bare tømmerdrift det dreier seg om. Jostein og kompani har også jevnlige oppdrag for blant annet Mesta og Jernbaneverket. Som entreprenører leies firmaet gjerne inn for å rydde tomter, både i privat og offentlig sektor. Men brorparten av arbeidstida benyttes altså i skogen – året rundt.

- Tømmerdrift ses gjerne på som en vintergeskjeft, men sagbrukene betaler mer for råvarene sommers tid. Riktig hogsttidspunkt er avgjørende for hvor mye man sitter igjen med i kroner og øre, forteller Jostein.

Når trærne slutter å vokse i toppen og ikke lenger setter skudd, er de fellingsklare. Gjennomsnittstreet er omtrent hundre år gammelt når det er klart for sin siste reis.

- Mange grunneiere venter for lenge med å felle, slik at trærne råtner innenfra og blir verdiløse. Mye tømmer i Rennebu er for gammelt, og store verdier står i skogen og råtner på rot. Uttak av fellingsklart tømmer er ikke bare ressursutnytting, det er også et ledd i god skogpleie. Skal nye trær få komme til, må de gamle vike plassen, sier Jostein.

Med dagens teknologi er dårlig framkommelighet i terrenget ingen hindring. Skogsmaskinene kommer til nær sagt over alt. Med imponerende hastighet og finslepen teknikk, felles, kvistes og kappes trærne, for så å bli merket med skjebnefargene: Rødt for sagtømmer, blått for massevirke.

Prisen på tømmer har historisk sett vært utsatt for store svingninger, men Jostein Aas har likevel lyktes i å skape en levedyktig bedrift med lokal forankring. Årlig omsetning har den siste tiden ligget på rundt fem millioner kroner.

- Enkelte år tjener man bra, mens andre år går det i null. Det er gjerne hell og uhell som rår over regnskapet. Vi ser helst at skogeierne forsetter å utnytte ressursene i skogen, og at maskinparken vår fungerer som den skal. Da har vi et godt utgangspunkt for videre drift i årene som kommer, avslutter Jostein.

Riktig hogsttidspunkt er avgjørende for hva skogeieren blir sittende igjen med i kroner og øre. Denne grana er rammet av råte og har forlengst passert grensen, noen som senker markedsverdien dramatisk, konstaterer Jostein.
 

Det går ikke fort, men det går fremover - i all slags terreng. En lastebærer av denne typen veier omtrent 16 tonn. Bare kjettingene i seg selv veier tre tonn. Doningen rommer 12 - 15 kubikk tømmer.

Einar Sigstad stortrives med å ha skogen som arbeidsplass. Fra førerhuset i hogstmaskina har han stålkontroll over felling, kvisting og kapping.
 

Reportasje: Merete.Fossum@kommunenvar.no