Norgesmøllene

 Matmelsproduksjon på egen strøm

Ingen som ferdes gjennom Buvika kan unngå å legge merke til de ruvende kornsiloene til Norgesmøllene. Med stor lagringskapasitet av korn, produserer bedriften 50.000 tonn matmel i året. Bedriften leverer mel i Midt-Norge, Møre og Nord-Norge, og er hovedleverandør til flere av de store matvarekjedene. Historien forteller at en organisasjonskamp ved bedriften i 1913 krevde det første og hittil eneste dødsoffer i en norsk arbeidslivskonflikt.

 Fabrikken med de store siloene på Hammerstrand ruver i terrenget, men så er lagringskapasiteten for korn ikke mindre enn 60.000 tonn!  

Vi må godt over 100 år tilbake i tid for å finne starten på det som i dag er Norgesmøllene i Buvika. Johannes Christian Piene, eller I.C.Piene som han etter hvert ble mest kjent som, hadde etter hvert forberedt seg på at det kom til å ta slutt i Ila. Derfor begynte han å se seg om etter en industritomt utenfor byen, og sommeren 1875 seilte han rundt Trondheimsfjorden og lette etter et sted å anlegge ny mølle. Valget falt da på et område i sjøkanten nedenfor gården til Mons Hammer i Buvika, og tre år etter kjøpte han også vannrettigheter i Buviksmarka.

I 1879 sto rugmølla ferdig, en stor og høy rektangulær teglstensbygning med et kvadratisk tårn med vindfløy og aristokratisk preg. Også innvendig inneholdt mølla utstyr som vakte oppsikt. Kvernsteinene var skiftet ut med valsestoler, så her var Norges første valsemølle. Datoen 20. september 1913 vil for alltid være sterkt knyttet til fabrikken. Under en arbeidskonflikt ble sekretæren i møllearbeiderforeningen, Marius Folstad, skutt og drept. Han var det første, og så langt også det eneste dødsofferet i en norsk arbeidskonflikt. Piene-navnet var knyttet til mølla fram til i 1991. Da overtok Staten og Statens Kornforretning, og siden 1994 har navnet vært Norgesmøllene AS.

Kornsiloene er et landemerke i Buvika, og til sammen rommer de to siloene ikke mindre enn 60.000 tonn korn. Produksjonen ligger på 50.000 tonn matmel i året, og kornsortene som benyttes er hvete, rug og bygg. Bedriften er også godkjent som økologisk bedrift, og har de siste årene hatt en stabil produksjon på 1.000 tonn i året.

Daglig leder Olav Handberg, forteller at det benyttes mye norsk korn i produksjonen. De siste par årene har imidlertid kvaliteten vært dårlig, og en har derfor måttet importere korn fra Kasakstan og Tyskland. Kornet kommer med båt, og en båtlast rommer 3.000 – 3.500 tonn. Dette tilsvarer kapasiteten i en silosylinder. Havna er en såkalt ISBS-havn, noe som innebærer at havna har samme sikkerhetsutiner som på flyplassene og Trondheim Havn.

Matmelet som produseres pakkes i 1 og 2 kgs poser, 30 kgs sekker og storsekker på 800 kg.  Omlag halvparten av den totale leveransen skjer i bulk ut til bakeriene.  Pakkingen av melposene skjer med stor hastighet, og i løpet av ett minutt brettes og pakkes 65 stk 2 kg-poser. Norgesmøllene har fire produksjonssteder, og avdelinga i Buvika er den nordligste. De har avtale med og er hovedleverandør til Rema, COOP og ICA, så i Trøndelagsregionen er det ikke mange brød å få kjøpt i butikkene uten at melet kommer fra fabrikken i Buvika.

Fabrikken hører med til den kraftkrevende industrien, og i 2009 var kraftforbruket 7.500.000 kwh. Av dette produseres ca 40 % ved kraftverket i bedriften. Det er Grønn Kraft som eier kraftverket og produserer strømmen, men bedriften nyter godt av en gunstig prisavtale.

Med sine 30 ansatte er bedriften kommunens største bedrift om en holder kommuneadministrasjonen utenom. De fleste som jobber i bedriften bor også i kommunen.

Det pågår matmelsproduksjon i mølla, og Frank Fandin passer på at det hele går riktig for seg.

Den kjente 2 kg pakningen med siktet hvetemel er ferdig pakket og klar til å sendes til butikken. Ved samlebåndet står Jan Reidar Hovin. 

Reportasje: Magnar.Haukdal@kommunenvar.no